|
Oversikt over Veilederen kystsone.no
|
Med 90.000 km2 sjøareal innenfor grunnlinjen har Norge til disposisjon et produktivt område som er like stort som jordbruksarealene i Norge, Sverige, Finland og Danmark til sammen.
Sjøarealet innenfor grunnlinjen er et skattkammer for kommersiell utnytting av akvakultur i bred forstand og for kommersielt fiske.
Parallelt er kystsonen viktig som rekreasjonsområde og for et rikt plante- og dyreliv både i sjø og på land. Omtrent 80% av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra sjøen. Kystsonen er en arena for særlig mange kryssende interesser.
Utbyggingssaker i kystsonen blir i dag behandlet med utgangspunkt i en rekke lover hvorav plan- og bygningsloven, lov om havner og farleder, forurensningsloven, sykdomsloven og oppdrettsloven utgjør de mest sentrale.
I tillegg blir det fattet vedtak om vern etter naturvernloven, og det blir brukt en rekke andre forskrifter og annet lovverk til ulike vedtak som berører arealbruk i kystsonen.
Stort sett blir all planlegging og vedtak om utbygging vurdert med utgangspunkt i havflaten mot land. Kunnskap om biologisk produksjon og mangfold i havet og mulige konsekvenser av bruk på havets bæreevne er ikke innarbeidet som eget objekt i planlegging av kystsonen.
Kunnskap om livet i havet, økologiske sammenhenger og havets tåleevne er samlet i ulike forskningsrapporter, spredt i tid og rom og på flere forskningsinstitusjoner i Norge, og dette er ikke tilfredsstillende.
Veilederen skal være en støtte forvaltningen, først og fremst av "de blå flater".
Med bakgrunn i oppdatert kunnskap vil den fremholde faktorer som bør trekkes inn i saksbehandlingen og belyses og antyde prioritering av faktorer i forhold til hverandre.
Veilederen skal være et sentralt hjelpemiddel for saksbehandlere på lokalt, regionalt og statlig nivå og sikre en oppdatert, kunnskapsbasert og enhetlig forvaltning av saker i kystsonen. Den skal bidra til at saksbehandlere får det nødvendige faglige grunnlaget til å foreta balanserte avveininger mellom bruke- og verneinteresser.
Veilederen skal eksempelvis:
Gi grunnlag for å fremme akseptable, "naturvennlige" prosjekter.
Bidra til å stille de riktige spørsmålene ved oppstart og gjennomføring av prosjekter.
Fortelle hva man må/bør ta hensyn til ved planlegging og saksbehandling, og hvorfor.
Angi hvor man kan finne nødvendig kunnskap, både den generelle og også spesialkunnskap for et område.
Fremheve viktige ressurser og miljøkvaliteter i kystsonen.
Omtale de viktigste faktorer av betydning for den naturlige biologiske produksjonen og mangfoldet langs kysten.
Omtale typiske økosystem/naturtyper i kystsonen og deres betydning som gyte- og oppvekstområder og for biologisk mangfold.
Gi kunnskap om sårbarhet, tålegrenser og trusselbilder, inkludert en oversikt over menneskets aktiviteter i kystsonen og effekter de kan tenkes å ha.
Omtale relevante deler av lovverk og internasjonale avtaler.
Veilederen vil bare i begrenset grad inneholde data over forholdene i kystsonen, men fortelle hvor data finnes.
På sikt ser man for seg at det meste av miljøinformasjon fra kysten finnes på ulike elektroniske databaser. Da skal veilederen ha lenker til slike data, eksempelvis databaser til AREALIS-prosjektet og fremtidige data om biologisk mangfold.
|
Hjem
Oversikt
