Gjelvtang

Publisert 02.04 2009

Gjelvtang (Fucus evanescens) er en inntil 30 cm høy tangart som vokser i tidevannsonen. Den har todelte, noe avflatede, sidegrener og mangler blærer. Individene kan imidlertid minne om blæreløse former av blæretang, men kan skilles fra disse på at bladets midtribbe gradvis blir mindre synlig utover i skuddspissene (hos blæretang er midtribben synlig helt ut til randen). Gjelvtang har en nordlig arktisk utbredelse, og vokser både i Atlanterhavet og Stillehavet. Artens tradisjonelle utbredelse langs norskekysten har vært fra Trøndelag og videre nordover. Rundt 1900 ble gjelvtang for første gang observert i Oslofjorden, og den ble med tiden den vanligste tangarten i indre Oslofjord. Arten ble her antakelig introdusert, utilsiktet med skip nordfra. Senere har arten spredt seg vestover langs kysten av Sør-Norge, og ble i 2007 første gang observert i Bergensområdet. Gjelvtang har også spredt seg sørover til Kattegat og Kiel-området. I sitt naturlige utbredelsesområde vokser gjelvtangen vanligvis i noe bølgeeksponerte områder, mens den i sitt 'nye', mer sørlige utbredelsesområde, er vanligst i fjorder, eller havnebassenger. Arten ser ut til å trives bedre i næringssaltbelastede miljøer enn andre tangarter.






Gjelvtang med modne reseptakler i skuddspissene. Plantene på bildet vokser ved Langesund i Telemark. Sagtang er synlig nederst på bildet. Foto: Henning Steen.




Hos gjelvtang utvikles de hannlige og hunnlige kjønnscellene på samme individ, i motsetning til arter som grisetang, blæretang og sagtang der de hannlige og hunnlige kjønnscellene utvikles på forskjellige individer. Kjønnscellene dannes i egne formeringsstrukturer (reseptakler) som sitter i skuddspissene. Reseptaklene modnes tidlig på våren, og er ofte gaffelgrenede.






Gjelvtang med gaffelgrenede reseptakler i mars 2009. Foto: Henning Steen.




Gjelvtang er plassert på artsdatabankens svarteliste over introduserte arter. Hvorvidt arten hører hjemme på en slik liste kan diskuteres, da arten er naturlig hjemmehørende langs mer enn halvparten av Norges kystlinje. En av årsakene til svartelistingen er at man frykter at gjelvtang kan ha en negativ konkurranseeffekt på andre tangarter. Studier fra den svenske vestkysten har vist at tangsamfunn dominert av gjelvtang har en lavere artsdiversitet, enn f. eks blæretangsamfunn. Et annet potensielt miljøproblem knyttet til 'introduksjonen' av gjelvtang er at den hybdridiserer med sagtang, og en spredning av konkurransedyktige gjelvtang/sagtang hybrider vil kunne få miljømessige konsekvenser. Foreløpige undersøkelser tyder på at hybridisering mellom disse artene er mindre vanlig i gjelvtangens naturlige utbredelsesområde, uten at årsakene til disse geografiske forskjellene er klarlagt.

MER INFORMASJON FRA ARTIKKELUTGIVEREN

Artikkelutgiver: Havforskningsinstituttet
Kontakt: Henning Steen

ENDRINGSHISTORIEN TIL ARTIKKELEN