Grisetang

Publisert 17.03 2009

Grisetang (Ascophyllum nodosum) vokser hovedsakelig i fjæresonen, der den ofte danner et vegetasjonsbelte mellom blæretang og sagtangbeltene. Grisetangplantene har enkeltvise blærer, og har en lys brun til olivengrønn farge. Den første blæren dannes når plantene er 2-3 år gamle, og deretter dannes en blære i året. Plantene kan derfor enkelt aldersbestemmes ved å telle antall blærer på det lengste skuddet og legge til 1-2 år.




Grisetang (Ascophyllum nodosum). Foto: Henning Steen.




Grisetangen krever stabilt substrat (dvs fjell, eller store stein) og vokser hovedsakelig på noe bølgebeskyttede steder langs hele norskekysten. Grisetang finnes på begge sider av det nordlige Atlanterhav, og artens utbredelsesgrenser på den europeiske siden er Portugal i sør, og Kvitsjøen i nord. Arten vokser langt inn i fjordene, og tåler godt brakkvann, men i mindre grad enn f. eks blæretang og sagtang, og vokser ikke som dem inn i Østersjøen.


Grisetang har en livssyklus med ett stadium. Arten er særbo, og i den reproduktive perioden om våren produseres eggceller og spermatozioder fra henholdsvis hun- og hannplanter. Man finner normalt sjelden nye småplanter i grisetangpopulasjoner og kjønnet formering betyr tolig lite for populasjonstilveksten da kimplantene både har langsom vekst og høy dødelighet. Den store dødeligheten skyldes både at kimplantene tåler lite av tørke og varme og at de er sterkt utsatt for beiting fra snegler og små krepsdyr. Tilveksten skjer hovedsaklig ved at nye skudd vokser ut fra de eksisterende grisetangplantenes hefteskive som også vokser i utbredelse, og som derfor kan bære mange skudd. Grisetangplantene kan bli svært gamle, og har en maksimumsalder på 50-60 år i enkelte populasjoner.
Circa 10-20.000 tonn grisetang høstes årlig langs norskekysten.






Grisetang med modne reseptakler (lyse brune, knudrete blærer) på små sidegrener. Reseptaklene er formeringsstrukturer som inneholder eggceller eller spermatozoider, avhengig av om individet er en hann eller hunnplante. Foto: Henning Steen.

MER INFORMASJON FRA ARTIKKELUTGIVEREN

Artikkelutgiver: Havforskningsinstituttet
Kontakt: Henning Steen

ENDRINGSHISTORIEN TIL ARTIKKELEN